Big Bengt

Allerede i 1966 åpnet Bengt Erlandsson dørene til sitt High Chaparral. Et unikt sted skapt av en mann som med sterk vilje, fantasi og smålandsk iherdighet gjorde drømmen sin til virkelighet. Det som fra starten av skulle være et manifest for frihet, er i dag en av landets mest kjente turistattraksjoner, med et unikt og myteomspunnet tema: Ville Vesten. Les den spennende fortellingen om Big Bengt, mannen med verdens villeste fantasi.

Fortellingen om Big Bengt

Bengt Tage Erling Erlandsson, hovedpersonen i denne historien, ble født den 10. oktober 1922 i den lille byen Brännehylte i Småland. Foreldrene hans, Carl og Hildur Erlandsson, har skogsdrift og sagbruk på gården. Bengt vokser opp med sju søsken, og barndommen er full av lek og skøyerstreker, men også hardt arbeid. Foreldrene sliter med skogsarbeid, gårdsdriften og sagbruket, og barna må tidlig hjelpe til med arbeidet.

For Bengt oppstår drømmen om Amerika tidlig. Livet på den smålandske landsbygda på 1920-tallet er preget av dårlige avlinger og fattigdom, og mange smålendinger velger å søke lykken på den andre siden av Atlanteren. Disse historiene får Bengt nyss om når han ofte sitter og hører på samtalene til de voksne. Så fort det kommer besøk til gården, sitter Bengt ved kjøkkenbordet med spisse ører. Her får han høre de mest fantastiske historier om spennende hendelser og livshistorier. Spesielt fascinert er han for fortellinger om de modige smålendingene som emigrerte til Amerika. Bønder, skogbrukere og forretningsmenn som reiste til et fremmed land på den andre siden av kloden for å starte et nytt liv for familien sine. Nysgjerrigheten til Bengt vokser, og han leser alt av bøker han får tak i som handler om nybyggere i Ville Vesten, cowboyer og indianere. Noe sted ble drømmen hans født, og å selv en gang få gå på amerikansk jord og se nybyggerlandsbyene med sine egne øyne.

Også forretningsmannen i Bengt blir født tidlig. I Brännehylte driver farfaren hans, Alexander, en egen liten industri, der han blant annet lager feiekoster og koster. Bengt er der nesten hver dag, og hjelper til med både produksjonen og forretningsdriften. Og etterhvert kommer han på at han kan pakke med seg koster og feiekoster i skolesekken og selge dem på gårdene på veien hjem fra skolen. Det blir sene kvelder på veien, men Bengt synes det er gøy å være forretningsmann og kunne tjene sine egne penger. Når han er 13 år, har han spart seg opp nok penger til å kjøpe seg en egen sykkel. Lykken er fullstendig! Bengt laster sykkelen full med varer og utvider
salgsvirksomheten sin.

En ung forretningsmann

Når Bengt slutter på skolen, er han allerede en erfaren selger og en kjent profil i Gnosjöregionen. Et område som på slutten av 1930-tallet har cirka 30 bedrifter, men et spirende bedriftsmiljø og entreprenørskap som skal bli grunnen til det verdenskjente begrepet «Gnosjöandan».

Bengt hjelper pappaen sin med arbeidet på gården i noen år, før han får førerkort og blir ansatt som melkebilsjåfør i Hillerstorp. Det trives han godt med, å få reise mellom meieriet og gårdene i Gnosjøområdet og prate og tøyse med mennesker hver dag. På en av gårdene møter han også sin store kjærlighet og livsledsager Hillevi, som jobber der som melkepike.

På turene i melkebilen passerer Bengt rader av fabrikker som ligger langs veiene. Han ser ofte platebiter og annet materiale som skal kastes. Bengt synes det er synd at så mye fint og brukbart materiale skal gå til spille, så han spør fabrikkeierne om han ikke kan få ta hånd om det. Det ender med at han kjøper seg en dreiebenk og en høvel og starter en liten virksomhet på gården hjemme i Brännehylte. Dette blir starten på Bengts livsverk og en lang rekke prosjekter og virksomheter. Etter krigen starter Bengt bedriften Brännehylte Mekaniska sammen med svogeren sin, Tage Björkman. Fabrikken ligger ved Bengts barndomshjem, og her lager de blant annet kjøkkenredskaper, hageartikler, gjenger og braketter. I takt med at bedriften vokser utvider Bengt handelen, og kjøper ikke bare opp restematerialer, men hele nedlagte fabrikker og maskinparker. Etterhvert kjøper han ut svogeren sin fra bedriften. I 1946 registrerer Bengt sitt andre firma, Brännehylte Handels.

I 1949 gifter Bengt og Hillevi seg i Kulltorps kirke. De bygger et hus i Brännhylte, hvor de flytter inn i 1952. Det samme året blir sønnen Kent født. To år senere blir sønnen Alf født.

Fabrikken i Brännehylte blir snart for liten, og Bengt må ekspandere. I 1957 kjøper han en gård på et område ved Store Mosse utenfor Kulltorp. Området ligger adskilt fra resten av samfunnet, langt inni den smålandske furuskogen, og her har Bengt tenkt at han endelig skal få kjenne litt frihet. Frihet til å gjøre som han vil og realisere drømmene sine, uten å alltid bli dømt av andre. Akkurat som en cowboy som levde etter sine egne lover i Ville Vesten. Samme år synes Bengt det er på tide å endelig oppfylle barndomsdrømmen.

Visste du at …

… Big Bengt i løpet av årene sine som forretningsmann blant annet har laget jernbanebommer, tannlegestoler, sykehussenger, kontorstoler, brødristere, vaskemaskiner, bensinkanner, arkivbokser og kjøkkenredskaper.

Amerikareisen

I løpet av barndommen og på forretningsreisene sine i Sverige har Bengt gang på gang støtt på fortellinger om Amerika. Drømmen om å selv reise til cowboyenes hjemland blir sann når han i 1957 kan kjøpe to enkeltbilletter for 3000 kroner til seg selv og kona Hillevi. De tar seg over Atlanteren på samme måte som de smålandske nybyggerne gjorde et århundre tidligere; en nesten tre uker lang båtreise. Fremme på amerikansk jord kjøper de en bil og begir seg ut på de evige motorveiene.

På reisen får Bengt oppleve det som er igjen av Ville Vesten og stedene han har hørt snakk om. Blant annet besøker han mange av de militære fortene og handelsfortene som fortsatt står igjen som minnesmerker over den voldsomme erobringen av nytt land som preget USAs historie. Bengt føler seg fri og inspirert på reisen sin i Amerika. Her finnes ikke janteloven, og ingen ser ned på de som lykkes med å tjene penger. The American Dream, forestillingen om at alle medborgere kan lykkes, uansett samfunnsklasse, stemmer godt med de grunntankene Bengt har fått med seg fra barndommen og sitt Småland.

Bengt tar med seg disse inntrykkene og mange fortellinger hjem til Småland. Han tar også med seg et sterkt ønske om å bygge noe eget. Å skape noe som ingen andre har skapt før ham. Tenk om han kunne ta med seg mytene, legendene og historiene om den virkelige Ville Vesten – og bygge det opp slik at folk kunne få oppleve det igjen. Tenk om han kunne skape et sted er mennesker kunne komme og føle seg frie som cowboyer? Bengt har dog et viktig prinsipp som han aldri viker fra. Han avslører aldri planene sine på forskudd, ikke til noen.

Vel hjemme i Småland lager han sine egne nybyggerplaner, samtidig som han utvider handelsdriften.

1965 blir året da Bengt endelig får muligheten til å gjøre virkelighet av det han har hatt i tankene siden han kom hjem fra Amerika. Ut fra sin egen fantasi, ved hjelp av dyktige håndverkere, bygger han et militært fort av kasserte telefonstolper. Her er tanken at han skal samle kundene sine og forretningskontakter og by dem på en opplevelse utenom det vanlige. I fortet kommer det fort en salong, hvor Hillevi serverer god mat og drikke, og et basseng der gjestene kan ta seg en dykkert. Etterhvert innser Bengt at gjestene også gjerne vil bli underholdt, så han ber stallmedarbeiderne om å lage et spennende Ville Vesten-show med cowboyer og banditter. Forretningskontaktene til Bengt elsker å komme til fortet, og snart er det flere som er nysgjerrige.

Visste du at …

… Big Bengt er hedersmedborger i byen Tucson, i Arizona i USA? De i Arizona som tar vare på western-tradisjonene la merke til den svenske entusiasten i 1972. Bengt og den yngste sønnen Alf ble invitert til Tucson, der TV-serien High Chaparral ble innspilt. Der ble Big Bengt hedersmedborger, som takk for arbeidet hans med å virkeliggjøre Ville Vesten i den gamle verden. Sheriffstjernen som han ble tildelt har han hatt hengende rundt halsen siden den gang.

Skapende år

Ryktet om Bengts unike bygg sprer seg snart i bygda. Den nysgjerrige lokalbefolkningen kommer i bilene sine og forsøker å se gjennom palisadene for å få et glimt av de nyeste påfunnene til den originale entreprenøren. Bengts planer om å bare bruke fortet selv ble endret raskt.

I 1966 bestemmer han seg for å åpne fortet for almenheten og bygger en skikkelig inngang med billettluke. Fortet får navnet «Fort Erlandsson». Et par år senere omdøper Bengt det til «High Chaparral», etter den populære westernserien fra USA som går på TV på den tiden. For 5 kroner i inngangspenger får besøkende se innsiden av fortet, med brakker, salonger, flekkete appaloosahester, svømmebasseng og finsk røykbadstu. Suksessen er et faktum. Besøkende fra hele Sverige valfarter til High Chaparral. Journalistene også. Bengt blir med sitt Ville Vesten-fort og sine banebrytende ideer og planer en populær profil å løfte frem i artikler og reportasjer. Han får tilnavnet «Big Bengt» av en journalist i Expressen, og snart er han «Big Bengt» – sheriffen i Småland – for hele folket. Men visjonen til Bengt stopper ikke med et fort – han har større planer. Han vil skape et eldorado av frihet, der store og små skal kunne koble av, leke og ha det gøy. Her vil han at millionærer, arbeidere, bønder og politikere skal kunne møtes betingelsesløst og ha det gøy.

Utbyggingen av High Chaparral tar til, og Bengt er ivrig. Når han får en idé, setter han den ut i livet med en gang. Så fort et bygg er igangsatt, ivrer Bengt videre med cowboyhatten sin og funderer ut neste idé. Kort fortalt vokser det frem en helt ny by, som hentet rett ut fra de amerikanske westernfilmene med John Wayne og Howard Hawks.

Kort tid etter begynner de å lage en autentisk westerngate med bank, salong og sheriffstasjon. Westerngata er også hovedscenen for det populære showet. Bengts energi tar aldri slutt, heller ikke kreativiteten og skapertrangen hans. I takt med at han selv blir Big Bengt for hele det svenske folket, blir High Chaparral snart et av Sveriges største turistmål. Allerede på slutten av 1970-tallet har fornøyelsesparken nærmere 200 000 besøkende per sesong. At High Chaparral skulle bli et stort og viktig turistmål har Bengt aldri planlagt. Han ser på Ville Vesten-byen som sin morsomste hobby og veksler mellom livet som sheriff med cowboyhatt og forretningsmann, og administrerende direktør i Brännehylte Handels.

Visste du at …

… Sveriges første tyttebærwestern «I död mans spår» ble innspilt på High Chaparral i 1974?

Rubrikkenes år

Tidlig i 1980 ble Bengt anholdt for brudd på skatteloven, og ble hentet på kontoret sitt i Kulltorp av politi i uniform. Bengt hevder at han er uskyldig, og at forretningene og bokføringen hans alltid har gått riktig for seg. Den 60 år gamle Bengt tilbringer til sammen 103 dager i arresten, før han slippes fri. Deretter starter en lang rettsprosess som i stor del utspiller seg i svenske medier. I februar 1982 ble Bengt dømt for to tilfeller av grovt skattebedrageri og åtte måneder fengsel. Han frikjennes samtidig for ti tiltalepunkter. Ettersom han har sittet inne så lenge, blir den faktiske straffen på bare 19 dager.

Skatteberegningen førte til et krav fra skattemyndighetene på ca. 200 000 kroner. Noen måneder senere kommer et nytt krav fra skattemyndighetene; nå vil de ha 1,5 millioner for ubetalt skatt og moms. Bengt nøyer seg ikke med å bestride kravet via brev eller telefon, eller i media, men legger seg i en sovepose utenfor skatteverket i Jönköping og streiker. «Jeg vil fortelle alle om at jeg er uskyldig, og jeg tenker å bli her til de lar meg være i fred,» sier Bengt i et intervju med GT.

Bengt må i en stor del av livet leve med mistanke om svart arbeid, fusk og regelbrudd. Bengt sin forklaring er at motstanden hans mot visse regler og lover skyldes en sterk overbevisning om at hvert individ må få vokse og utvikle seg akkurat som de selv vil. Entreprenørskapet hans bunner i en sterk tro på at hvert menneske skal kunne oppfylle drømmen sin uten å bli holdt nede av jantelov og byråkrati. Med all sannsynlighet er det også denne sterke troen på menneskets egne kraft og vilje som ligger til grunn for den store fascinasjonen for Ville Vesten, og friheten som denne epoken representerer.

Midt på 1980-tallet overlater Bengt roret til Brännehylte Handels og High Chaparral til sønnene Kent og Alf. Pensjonisttilværelse blir det derimot lite av. Fortsatt med cowboyhatt jobber han videre med nye prosjekter.

Nå drives parken av Bengts barnebarn, brødrene Emil og Philip Erlandsson.

Outro

I 2016 var det 50 år siden Bengt Erlandsson åpnet dørene til High Chaparral. Både Big Bengt og Hillevi gikk bort i 2016 med mye sorg og savn, men fascinasjonen for cowboyens storhetstid lever videre gjennom High Chaparral. Hvert år kommer en kvart million besøkende fra alle verdens hjørner hit for å oppleve det vi elsker med Ville Vesten; spenningen, friheten, mytene og legendene. Så man kan nok si at Bengts drøm om å ta med seg Ville Vesten hjem til Småland ble virkelig.

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere nettstedet. Du godtar vår bruk av informasjonskapsler når du lukker denne ruten og/eller fortsetter å bruke nettstedet. Les vår personvernerklæring for mer informasjon.