Sagaen om Big Bengt
Bengt Tage Erling Erlandsson, hovedpersonen i denne historien, ble født 10. oktober 1897 i den lille landsbyen Brännehylte i Småland. Foreldrene hans, Carl og Hildur Erlandsson, drev skogbruk og sagbruk på gården sin. Bengt vokste opp sammen med syv søsken i en barndom fylt av lek og rampestreker, men også hardt arbeid. Foreldrene hans jobbet hardt i skogen, på gården og på sagbruket, og barna måtte hjelpe til med husarbeidet fra tidlig alder.
For Bengt kommer drømmen om Amerika tidlig. Livet på landsbygda i Småland på 1890-tallet er preget av dårlige avlinger og fattigdom, og mange smålendere velger å søke lykken på den andre siden av Atlanteren. Bengt hører disse historiene når han ofte sitter og lytter til de voksnes samtaler. Så snart det kommer besøkende til gården, setter Bengt seg ved kjøkkenbordet med spissede ører. Her hører han de mest fantastiske historiene om spennende hendelser og skjebner. Han er spesielt fascinert av historiene om de modige smålandskjennene som emigrerte til Amerika. Bønder, skogbrukere og forretningsmenn som reiste til et fremmed land på den andre siden av kloden for å starte et nytt liv for familiene sine. Bengts nysgjerrighet vokser, og han sluker alle bøker han får tak i om nybyggerne i det ville vesten, cowboyer og indianere. Et eller annet sted underveis blir drømmen om en dag å sette foten på amerikansk jord og se pionerbyene med egne øyne født.
Forretningsmannen i Bengt kommer også tidlig til syne. I Brännehylte driver bestefaren Alexander sin egen lille industri, der han blant annet lager koster og børster. Bengt er der nesten hver dag og hjelper til med både produksjonen og forretningen. Etter hvert innser han at han kan pakke koster og børster i skolesekken og selge dem til gårdene på vei hjem fra skolen. Det blir sene kvelder på veien, men Bengt trives med å gjøre forretninger og tjene sine egne penger. Når han er 13 år, har han klart å spare opp nok penger til å kjøpe sin egen sykkel. Lykken er total. Bengt laster sykkelen full av varer og utvider salgsvirksomheten sin.
En ung forretningsmann
Da Bengt går ut av skolen, er han en erfaren selger og en velkjent skikkelse i Gnosjöregionen. Et område som på slutten av 1930-tallet hadde rundt 30 bedrifter, men et spirende forretningsklima og entreprenørskap som skulle bli grunnlaget for det verdensberømte begrepet "Gnosjö-ånden".
Bengt hjalp faren med arbeidet på gården i noen år før han tok førerkort og ble ansatt som melkebilsjåfør i Hillerstorp. Han liker å reise mellom meieriet og gårdene i Gnosjö-området og treffe folk som han kan prate og spøke med hver dag. På en av gårdene møter han også sitt livs kjærlighet, Hillevi, som jobber der som melkepike.
På turene med melkebilen passerer Bengt rekker av fabrikker langs veiene. Han ser ofte kasserte metallplater og annet avfall til skraping. Bengt synes det er synd at så mye fint og nyttig materiale går til spille, og spør produsentene om han kan ta hånd om det. Etter hvert kjøper han en dreiebenk og en høvel og starter sin egen lille bedrift på gården sin i Brännehylte. Dette er starten på Bengts livsverk og en lang rekke virksomheter og aktiviteter. Etter krigen starter Bengt opp selskapet Brännehylte Mekaniska sammen med svogeren Tage Björkman. Fabrikken ligger ved siden av Bengts barndomshjem, og her produserer de kjøkkenutstyr, hageartikler, hengsler og beslag. Etter hvert som bedriften vokser, utvider Bengt virksomheten og kjøper ikke bare opp overskuddsmaterialer, men snart hele nedlagte fabrikker og maskiner. Til slutt kjøper han svogeren ut av virksomheten. I 1946 registrerer Bengt sitt andre selskap, Brännehylte Handels.
I 1949 giftet Bengt og Hillevi seg i Kulltorp kirke. De bygde et hus i Brännhylte, hvor de flyttet, og fikk en sønn, Kent, samme år. To år senere ble sønnen Alf født.
Fabrikken i Brännehylte blir snart for liten, og Bengt må utvide. I 1957 kjøper han en gård på et område ved Store Mosse utenfor Kulltorp. Området ligger tilbaketrukket fra samfunnet, dypt inne i den smålandske furuskogen, og her trodde Bengt at han endelig skulle få føle litt frihet. Frihet til å gjøre det han vil og realisere drømmene sine, uten å hele tiden bli sett og dømt. Akkurat som en cowboy som levde etter sine egne lover i det ville vesten. Samme år mener Bengt at det er på tide å endelig oppfylle barndomsdrømmen sin.
Visste du at...
...I løpet av sine år som forretningsmann har Big Bengt produsert jernbanebommer, tannlegestoler, sykehussenger, kontorstoler, brødristere, vaskemaskiner, bensinkanner, kortesker og husholdningsredskaper?
Amerikansk reise
I løpet av oppveksten og på sine forretningsreiser gjennom Sverige har Bengt gjentatte ganger støtt på historier om Amerika. Drømmen om å reise til cowboyens hjemland gikk i oppfyllelse da han i 1957 kunne kjøpe to enkeltbilletter for 3000 kroner til seg selv og kona Hillevi. De krysser Atlanterhavet på samme måte som de smålendske nybyggerne gjorde hundre år tidligere; en båtreise som varer i nesten tre uker. Vel fremme på amerikansk jord kjøper de en bil og begir seg ut på de endeløse motorveiene.
I løpet av turen opplever Bengt det som er igjen av det ville vesten og de stedene han har hørt om. Han besøker blant annet mange av de militær- og handelsfortene som fortsatt står som minnesmerker over den voldelige erobringen av nytt land som preget amerikansk historie. Bengt føler seg fri og inspirert på sin reise i Amerika. Her er det ingen chauvinisme, og ingen ser ned på dem som klarer å tjene penger. Den amerikanske drømmen, tanken om at alle borgere kan lykkes på alle områder, uavhengig av sosial klasse, passer så godt med de grunnleggende ideene Bengt har arvet fra sin barndom og sitt Småland.
Bengt tar med seg disse inntrykkene og mange historier hjem til Småland. Men også et sterkt ønske om å bygge noe eget. Å skape noe som ingen andre har gjort før. Hva om han kunne ta mytene, legendene og historiene fra det virkelige ville vesten - og bygge det opp igjen slik at folk kunne oppleve det på nytt? Hva om han kunne skape et sted der folk kunne komme og føle seg frie som cowboyer? Bengt har imidlertid ett viktig prinsipp som han aldri viker fra. Han avslører aldri planene sine på forhånd, ikke for noen.
Vel hjemme i Småland utarbeidet han planer for nybyggere, samtidig som han utvidet handelsvirksomheten sin.
1965 er året da Bengt endelig får muligheten til å realisere det han har bygget i tankene siden han kom hjem fra Amerika. Med hjelp av sin egen fantasi og dyktige håndverkere bygger han et militært fort av telefonstolper som er blitt til overs. Tanken er å samle kunder og forretningsforbindelser og tilby dem en opplevelse utenom det vanlige. Inne i fortet blir det snart en salong der Hillevi serverer god mat og drikke, og et svømmebasseng der de besøkende kan ta seg en dukkert. Etter hvert innser Bengt at gjestene også vil underholdes, så han ber stallguttene sine om å sette sammen et spennende Wild West-show med cowboyer og banditter. Bengts forretningsforbindelser elsker å komme til fortet hans, og snart blir flere nysgjerrige.
Visste du at...
...Big Bengt er æresborger i byen Tucson i Arizona, USA? I 1972 ble den svenske entusiasten anerkjent av Arizonas innbyggere, som verdsetter Vestens tradisjoner. Bengt og hans yngste sønn Alf ble invitert til Old Tucson, der TV-serien High Chaparral ble spilt inn. Der ble Big Bengt utnevnt til æresborger, som en påskjønnelse for sitt arbeid med å manifestere det ville vesten i det gamle landet. Sheriffstjernen han fikk ved den anledningen, har han båret rundt halsen siden den gang.
Kreativt år
Snart sprer ryktet om Bengts unike konstruksjon seg i bygda. Nysgjerrige lokale kommer kjørende i bilene sine og prøver å kikke gjennom palisadene for å få et glimt av den egenrådige entreprenørens siste påfunn. Bengts planer om å bruke fortet kun til seg selv endrer seg snart.
I 1966 bestemmer han seg for å åpne fortet for publikum og bygger en ekte inngang med billettkontor. Fortet får navnet "Fort Erlandsson". Et par år senere døper Bengt fortet om tilHigh Chaparral", etter den populære westernserien fra USA som ble vist på TV på den tiden. For en inngangsbillett på fem svenske kroner kan besøkende se innsiden av fortet, med blokkhus, salooner, flekkete Apaloosa-hester, svømmebasseng og finsk røykbadstue. Suksessen er et faktum. Besøkende fra hele Sverige strømmer til High Chaparral. Det samme gjør journalistene. Bengt, med sitt Wild West-fort og sine banebrytende ideer og meninger, blir en takknemlig profil å trekke frem i artikler og reportasjer. Han får kallenavnet "Big Bengt" av en journalist i Expressen, og snart er han "Big Bengt" - sheriffen i Småland - hos hele folket. Men Bengts visjoner stopper ikke ved et fort, han har større planer. Han vil skape et frihetens eldorado, der unge og gamle kan slappe av, leke og ha det gøy. Han vil at millionærer, arbeidere, bønder og politikere skal kunne møtes her uten fordommer og ha det gøy.
Utvidelsen av High Chaparral begynner, og Bengt er ivrig. Når han får en idé, sørger han for å sette den ut i livet med en gang. Så snart et byggeprosjekt er i gang, løper Bengt av gårde med cowboyhatten og tenker ut den neste ideen. En helt ny by vokser raskt frem, som tatt ut av en amerikansk westernfilm med John Wayne og Howard Hawks i hovedrollene.
Kort tid etter starter byggingen av en autentisk westerngate med bank, saloon og sheriffstasjon. Westerngaten blir også hovedscenen for det publikumsvennlige showet. Bengts energi stopper aldri, og det gjør heller ikke kreativiteten og skapertrangen hans. Etter hvert som han blir selveste Big Bengt sammen med hele det svenske folket, blir High Chaparral snart et av Sveriges største turistmål. Allerede på slutten av 1970-tallet har fornøyelsesparken nesten 200 000 besøkende per sesong. Bengt hadde imidlertid aldri planlagt at High Chaparral skulle bli et stort turistmål. Han ser på ville vesten-byen som sin morsomste hobby, og veksler mellom livet som sheriff med cowboyhatt og som forretningsmann og administrerende direktør i Brännehylte Handels.
Visste du at...
...Sveriges første tyttebærwestern "I död mans fotspår" ble spilt inn på High Chaparral i 1974?
Overskriftenes år
Tidlig i 1967 blir Bengt arrestert for skattesvindel og hentet på sitt kontor i Kulltorp av uniformerte politibetjenter. Bengt hevder at han er uskyldig og at hans forretninger og regnskap alltid har vært i orden. Bengt, som er 60 år gammel, tilbringer totalt 103 dager i varetekt før han løslates. Deretter følger en lang og langvarig rettsprosess, som i stor grad utspiller seg i svenske medier. I februar 1967 blir Bengt dømt for to tilfeller av grovt skattesvindel og idømt åtte måneders fengsel. Samtidig blir han frikjent for ti tiltalepunkter. Fordi han har sittet så lenge i varetekt, blir den faktiske straffen bare 19 dager.
Skattesaken resulterte i et krav fra skattemyndighetene på rundt 200 000 svenske kroner. Noen måneder senere kommer skattemyndighetene med et nytt krav: De vil nå ha 1,5 millioner svenske kroner for ubetalt skatt og moms. Bengt nøyer seg ikke med å bestride kravet per brev, telefon eller i pressen, men parkerer seg i en sovepose utenfor skattekontoret i Jönköping og går til streik. "Jeg vil fortelle alle at jeg er uskyldig, og jeg kommer til å bli her til de lar meg være i fred", sier Bengt i et intervju med GT.
Bengt har i store deler av sitt yrkesaktive liv vært assosiert med ulovlig bygging, juks og regelbrudd. Hvis han selv får forklare seg, er årsaken til hans motstand mot visse regler og lover hans sterke overbevisning om at hvert enkelt menneske må få lov til å utvikle seg og vokse akkurat som det vil. Entreprenørskapet hans springer ut av en sterk tro på at alle mennesker skal kunne realisere sine drømmer uten å bli slått ned av jingoisme og byråkrati. Sannsynligvis er det også denne sterke troen på menneskets egen kraft og vilje som ligger til grunn for den store fascinasjonen for det ville vesten, og den friheten som nettopp denne epoken representerer.
I midten av 1960-årene overlot Bengt ledelsen av Brännehylte Handels og High Chaparral sønnene Kent og Alf. Han trakk seg imidlertid ikke tilbake. Han fortsatte med nye prosjekter, fortsatt iført cowboyhatten.
I dag drives parken av Bengts barnebarn, brødrene Emil og Philip Erlandsson.
Outro
I 1990 var det 50 år siden Bengt Erlandsson åpnet portene til High Chaparral. Både Big Bengt og Hillevi gikk bort i 1990, og etterlot oss i stor sorg og savn, men fascinasjonen for cowboyenes storhetstid lever videre gjennom High Chaparral. Hvert år kommer en kvart million besøkende fra alle verdenshjørner hit for å oppleve det vi elsker ved det ville vesten: spenningen, friheten, mytene og legendene. Man kan trygt si at Bengts drøm om å bringe det ville vesten hjem til Småland har gått i oppfyllelse.